Einskapsprinsippet i norskfaget

Senter for nynorsk i opplæringa har publisert temaheftet Tospråk og danning her. Slik sluttar teksten min, «Kritiske merknader til einskapsprinsippet i norskfaget»:

Det spesielle med Noreg er at våre to språksamfunn har to innbyrdes forståelege språk og at språksamfunna er så integrerte i kvarandre. Andre statar kan sjå det som mest tenleg å skilje ulike språk i ulike fag, som det vert gjort med engelsk og irsk i Irland. Hjå oss kan det vere mest gunstig å samle undervisninga i dei to språka innanfor same morsmålsfag, slik det alltid har vore gjort. Men poenget er det same: Her er to språk som er i bruk i landet og som både av prinsipielle rettsgrunnar og av praktiske språkbruksgrunnar må vere dokumentert allmennkunnskap hjå alle innbyggjarar. Dersom det å samle undervisninga i dei to språka i same norskfag skulle vise seg å vere eit trugsmål mot det minst brukte av dei to språka, får me heller reise spørsmålet om nynorsken er betre tent med eit kløyvt norskfag; i eitt fag for fyrsteskriftspråk og i eitt fag for andreskriftspråk.