Lar syriner blomstre av døde marker

«The Waste Land» av TS Eliot frå 1922 er ein modernistisk klassikar. Opninga, April is the cruellest month, breeding/lilacs out of the dead land, er nokså vidgjeten. Diktet vart omsett til bokmål av Paal Brekke i 1949, «Det golde landet». Det er veldig, veldig stort, så her kjem berre fyrste «verset» (gud forby omgrepsbruken).

April er den grusomste måned, lar
syriner blomstre av døde marker, blander
minner og attrå, vekker
med vårregn røtter i dvale.
Vinteren holdt oss varme, dekket
jorden med sne og glemsel, næret
lite grand liv med tørre knoller.
Sommeren overrasket oss, kom inn over Starnbergersee
med en regnskur; vi stod litt i søylegangen,
så fortsatte vi i solskinn, til Hofgarten,
drakk kaffe og pratet en times tid.
Bin gar keine Russin, stamm» aus Litauen, echt deutsch.
Og da vi var barn, vi bodde hos erkehertugen,
min fetter, tok han meg med på en aketur,
og jeg ble redd. Marie, sa han,
hold deg fast, Marie. Og nedover bar det.
På fjellet, der kan man føle seg fri.
Jeg leser, til langt på natt, og reiser til syden om vinteren.