Månadens dikt er ei påminning om kor godt det er med to meter snø og den ømmaste nymånen i januar.
Eg møter folk med paraplyar
nesten over alt
i denne tida med regn
i alle variantar,
meir regn enn nokon
har sett i januar,
visstnok. Me
hufsar på oss
og tenkjer på
kvite dagar og
netter med store klasar
av stjerner. Nymånen som
profilerer sin ømmaste
boge i kveldinga.
Per Olav Kaldestad (frå Kjærlege posisjonar, 1988)
-
Nemleg!
1 comment
Comments feed for this article
Trackback link: http://www.jostedalsrypa.no/blogg/wp-trackback.php?p=3707